Har du aldri hørt om en pik før? Det er kanskje ikke så rart, dersom du bare er kjent med den moderne tids våpen. Men i senmiddelalderen var piken virkelig et revolusjonerende våpen som ikke bare forandret krigføring i Europa, men også bidro til å endre både staten og samfunnssystemet.
En pik er, kort fortalt, en lang trestokk med en metallspiss på enden. Som regel var en slik pik tre eller fire meter lang, og rimeligvis så tynn at en fikk godt grep men ikke så tynn at den knakk lett ved bruk. Det ordentlige våpenet hadde som nevnt metallspiss, men det hendte seg i krigens hete at man måtte improvisere og bruke en kniv eller simpelthen en spiss trebit på enden.
Skulle man slåss med andre som hadde pik, var 
det naturligvis viktig å ha den lengste piken. Det førte til et slags våpenkappløp der pikene etter hvert kunne bli nesten latterlig lange, helt opp i seks meter på det meste. Det sier seg selv at slike piker var vanskelige eller nærmest håpløse å håndtere. De hadde en tendens til å bøye seg, og var i tillegg både tunge og lange. Våpnene hadde også lett for å låse seg når to hærer med pikenérer møttes i slag. Da måtte man frem med mindre våpen, som sverd eller dolker.
Å være pikenér krevde en del trening og opplæring, særlig fordi man skulle bevege seg i kombinasjon med andre på ganske avanserte måter for å maksimere utbyttet av våpnene. Man sto gjerne i flere rekker, og holdt også pikene i ulik høyde i de ulike rekkene, hvilket var spesielt effektivt mot kavaleri. Trening og militær kustus var selvfølgelig også viktig for å ha mot til å stå og kjempe når kavaleriet kom stormende i mot, men det var som regel hestene som trakk seg heller enn pikenérene,.
Piken fikk stor betydning fordi den kraftig reduserte betydningen av tungt kavaleri i tung krigføring. Det gjorde også at de rike adelsmennene som vanligvis fungerte som tungt kavaleri fikk vanskeligere for å rettferdiggjøre sin stilling i staten og samfunnet.